Der kommer nok glæde igjen; vi er saa nøie naglet til tiden, som gaar, at vi føres med; og det slibes af; og hvad vi syntes ikke var til at bære, det lægger sig tilslut fredeligt paa bunden av vor sjæl og blir os noget kjært og helligt, som vi taker frem i vore beste stunder.
Alexander L. Kielland Brev 1900–1906